Telekommunikasjonsprotokoller
I telekommunikasjonsterminologi brukes ordet protokoll for å adressere noen spesifiserte sett med regler og forskrifter som styrer prosessen med digital informasjonsutveksling mellom to fjerne enheter. Siden telekommunikasjon er et stort felt som inneholder mange kommunikasjonsteknologier, fungerer flere protokoller innen forskjellige områder av digital kommunikasjon for å tjene prosessen med datautveksling. Noen hovedområder inkluderer PSTN (offentlig slått telefonnett) kommunikasjonsprotokoller, mobilkommunikasjonsprotokoller, datanettverksprotokoller og hybrid kommunikasjonsprotokoller.
PSTN-protokoll
PSTN-protokoller (eller telefoniske kommunikasjonsprotokoller) er de eldste kommunikasjonsprotokollene i aksjon, og regulerer generelt kommunikasjonsprosessen mellom lokale sentraler, hjemmetelefoner og gateway-sentraler. Noen viktige protokoller inkluderer SS7 (signalsystem 7), SCTP (stream control transmission protocol), V5.1 / V5.2 protokoller og ISDN (Integrated Services Digital Network) protokoller. Disse protokollene tjener primært talekommunikasjonsprosedyrene i et PSTN.
Protokoller for mobilkommunikasjon
Mobilkommunikasjon benytter overføring av data mot mobildataenheter som streifer innenfor dekningsområdet. Denne kommunikasjonsprosedyren er en utbredt metode for datakommunikasjon, og den har mange forskjellige spesialdesignede protokoller for sine prosedyrer for datautveksling og overføring. Noen vanlige mobilkommunikasjonsprotokoller inkluderer BSMAP (base stasjon management application part), BSSMAP (base station subsystem management application part), BSSAP (base station subsystem application part), DTAP (direct transfer application part), SMSTP (short message service transfer layer protocol) ), BTSM (base transceiver station management) og MAP (mobil applikasjonsdel).
Datakommunikasjonsprotokoller
Domene for datakommunikasjon inkluderer alle lokale, private og offentlige nettverk som benytter datamaskiner for utveksling av data mellom brukere. Noen eksempler på disse er lokalnett, bynett, brednett og nettverk - Internett. Disse nettverkene bruker forskjellige sett med kommunikasjonsprotokoller for å regulere og kontrollere prosessen med datakommunikasjon, og noen av de viktigste inkluderer TCP (overføringsstyringsprotokoll), IP (Internett-protokoll), FTP (filtransportprotokoll), HTTP (hypertekstoverføringsprotokoll) ), POP (postkontorprotokoll), SMTP (enkel postoverføringsprotokoll), DHCP (dynamisk vertskontrollprotokoll), BGP (border gateway-protokoll), UDP (enhetlig datagramprotokoll), RTP (sanntidsprotokoll) og RSVP (reservasjonskontroll) protokoll).
VoIP-protokoller
VoIP (Voice over Internet Protocol) er en kommunikasjonsteknologi som gir løsninger for overføring av tale-, multimedia- og tekstbasert data samtidig over en enkelt operatør. Denne teknologien er utviklet ved sammenslåing av datanettverk og PSTN, og av den grunn bruker den mange protokoller fra begge nevnte kategorier av telekommunikasjonssystemer. Den har også noen spesifikke protokoller utviklet for kjernevirksomheten, som hovedsakelig inkluderer MGCP (media gateway control protocol), SIP (session initiation protocol), H.323, H.248, SDP (session description protocol), SAP (session announcement protokoll), MIME (multipurpose Internet mail extensions) og SGCP (signaling gateway control protocol).