Fakta om datamaskinhacking

En datamaskinhacker er noen dyktige til å manipulere datamaskiner. Generelt sett brukes begrepet hacker om en person som bryter inn i datasystemer. Hackere kan gjøre dette for materiell gevinst, for å skade en annen person eller som et sprell. En hacker kan også ha mer positive motivasjoner - noen hackere tar sikte på å avsløre sikkerhetsfeil før andre, mindre useriøse mennesker kan utnytte dem. Noen virksomheter ansetter hackere for dette formålet. En hacker kan bryte seg inn i en enkelt datamaskin eller et nettverk av datamaskiner.

Hackere vs Crackers

Uttrykket "cracker" refererer til noen som ondsinnet bryter seg inn i datasystemer. En hacker derimot kan muligens ha godartede motivasjoner. Noen mennesker bruker begrepet hacker bare for å referere til ikke-ondsinnede individer, med kriminelle eller vandaler som blir stemplet som "kjeks".

Typer av hacking

Rent godartet hacking kalles noen ganger hvit hatthacking. Rent ondsinnet hacking kalles svart hatthacking. Grå hatthacking betyr hacking på en ikke-ondsinnet, men ikke nødvendigvis godartet måte. Blue hat-hackere er hackere som er ansatt for å lete etter utnyttelser (sikkerhetsproblemer) i ny programvare før den lanseres. En "hacktivist" er en som bruker hacking for å forfølge ideologiske mål.

Script Kiddies

På en gang var det nødvendig å ha en viss grad av programmering for å være en hacker. Dette endret seg med fremveksten av ferdigpakket programvareverktøy som kan brukes til å lage skadelig programvare og hacke systemer med liten forståelse av underliggende funksjoner. Begrepet "script" kom til å bli brukt på disse verktøyene, og brukerne får kallenavnet "script kiddies", noe som innebærer ungdom og mangel på erfaring. Script kiddies er også kjent som script kitties, script kaniner, script-running ungdommer (SRJs) eller skids.

Neofytter

En ny hacker som akkurat har begynt kan kalles en neofytt. Mindre høflige vilkår inkluderer n00b (fra nybegynner, som betyr noen som er ny). En neophyte skiller seg fra en scriptkiddie ved at scriptkiddies vanligvis ikke er interessert i å forbedre sine ferdigheter, mens en neophyte kan være opptatt av å lære mer om datateknologi og hacking. Det motsatte av en neofytt er en elitehacker - noen med eksepsjonelle ferdigheter.

Utnytter

En sikkerhetsutnyttelse er en feil i et system som gjør det mulig for hackere å bryte seg inn. Operativsystemer, nettlesere og annen programvare kan alle inneholde disse feilene, og det samme kan enkelte nettsteder. Hackere kan bruke disse feilene til å vandalisere datasystemer, stjele data og ta kontroll over datamaskiner til eget bruk. De kan også ødelegge nettsteder eller gjøre dem utilgjengelige.

Hacker Subkultur

Hackere har sin egen subkultur. De har sitt eget slang og sjargong som hjelper til med å avgrense grupper og skjuler også aktiviteter for lovhåndhevelse. Det er bøker og magasiner som tar sikte på å forbedre ens hackingferdigheter. Hackergrupper, konferanser og konvensjoner tillater hackere å handle råd og teknikker. Noen hacktivister jobber i grupper.

Tidlige hackere

De første hackerne brøt ikke inn eller misbrukte datasystemer, men prøvde i stedet å få dem til å gjøre nye ting. På slutten av 1950-tallet "hacket" en gruppe studenter ved MIT en tidlig datamaskin ved hjelp av sine egne stansede kort, den datalagringsmetoden som ble brukt den gangen. De var i stand til å bruke datamaskinen - en IBM 704-hovedramme - til å kontrollere et lyspanel.

Hacking i populærkulturen

Hacking nådde først allmennhetens bevissthet i løpet av 1980-tallet. Dette tiåret økte cyberpunk-sjangeren av science fiction og utgivelsen av den første filmen om hacking, 1983s "War Games". Et TV-show med tittelen "Whiz Kids" inneholdt eventyrene til et band av skolealdre datavisere som engasjerte seg i usannsynlige eventyr som hackere.